Youth 2008!!!

Stefan Salmonsson åpnet Youth konferansen i går onsdag 29/10, og hans predikan handlet om korset. Han la vekt på at korset avslører falskheten i våre liv, dvs. vi kan ikke skjule noe for Gud, fordi han ser tvers gjennom deg og meg. Korsets budskap er at du og jeg har tatt i mot forsoning og tilgivelse fra Gud. Jesus tok vår synd og straff på seg, og led døden i vårt sted. Amen! Jesus dømmer oss ikke når vi ydmyker oss foran han ved korset, dvs. når vi ber til Gud. Han gjenoppretter oss!

I dag torsdag, tolket jeg morgenmøtet med Mattias Nordström. Det var så bra!!!Kjære tid, om dere titter på sangen jeg har skrevet (tidligere i bloggen her), så skjønner dere hva jeg mener. Han forkynte nemlig om at Jesu disipler skulle ta seg over til andre siden av Genesaretsjøen, men midt på sjøen ble det en kraftig storm, og Jesus var ikke der. Plutselig ser de en mann gående på sjøen, og disiplene tror det er et spøkelse. Peter er frimodig (han er kjent for å prate før han tenker...hehe), og han sier: "Om det er deg Jesus, så byd meg å komme ut til deg". Jesus sier: "Kom". Peter går ut av båten, ut av sin "trygge sone", og gjør det umulige, han GÅR PÅ VANNET!!!Og gjett hva? Vannet holdt han.

Jeg var bare så ivrig der jeg satt i min tolkebås og tolket. Kjære tid:-D :-D Amen sier jeg bare!!! Når Jesus har talt 1 ORD til deg, så holder det!ALDRI tvil på det. Jesus svikter aldri. Noen ganger kan det dryge litt, men Jesus ønsker at vi skal vandre i tro. Og tro behager han!!! My God is a mighty God, he's mighty to save!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! I kveld er det møte med pastor og grunderen av Livets Ord, nemlig Ulf Ekman. (Hehe, åsså er det så herlig å se at så mange nordmenn kommer da. Uppsala er snart norsk nå...)

Walking on the water!

Her om dagen satt jeg ved pianoet mitt her i leiligheten og bare spilte og priste Gud. Da fikk jeg en ny sang, som jeg har kalt: "Walking on the water". Omstendigheter rundt oss kan ligne store stormer, og det er ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre i slike situasjoner. Men vet du hva? Gud står ALLTID der med åpne armer, klar til å hjelpe deg:) Denne sangen som jeg har laget er veldig følelsesladet, fordi sangen er skrevet ut fra personlige opplevelser. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du kan dra nytte av denne sangen, og bare se for deg at du er midt i en storm, men så kommer Jesus og redder deg ut av det vanskelige du står i. Vi er så maktesløse i vår menneskelige styrke, men Jesus har gitt oss sitt navn. Vi kan befale omstendigheter å forandres i JESU NAVN, amen!!! Sangen lyder som følgende:

The storm around me, the wind surounds me, the waves under me.

My boat is sinking, and I am crying, desperately:

"Where is my help? Where is my help?"

But as my eyes are looking up, away from the storm.

I see a man walking there, he's walking on the water.

I see him walking out of the fog,

he's shining more than a thousand stars.

I start to think, "who can this be? and how can this be real?"

But then he stretches out his hands, and says "come to me!"

I feel secure and I take a step out of my boat.

He's standing there just watching me, while I'm walking on the water.

And then I realize that Jesus is standing there, and that I'm walking on the water.

I'm walking in the water, I'm walking on the water.

I'm walking in the wayer, yes I'm walking on the water.

And Jesus says: "Come to me, the water will hold you. Come to me, yes the water will hold you. Just call on me, and I'll be there, I will never leave you, never forsake you.

You are my child, I am your dad, and I love you.

I have given you my name, everything I have.

I have given you my name, everything I have."

The survivalweekend:-O

Sånn, nå fungerer nettet her igjen...
Torsdag 23/10 kl. 09.00 dro 2.året på Bibelskolen på ett av de store høydepunktene under året, nemlig overlevelseshelga. Vi hadde tidligere fått utdelt et ark, der det stod utstyr vi skulle ha med oss, og nåde oss om vi tok med noe ekstra enn det som stod på lista:-O Hehe...Iallefall, vi så ut som noen store bamser hele gjengen,der vi gikk rundt med masse klær i ull, ull og atter ull. Alt skulle være i ull, NO COTTON som lederen påpekte gang på gang.



Vi satt oss i bussen, uten å vite hvor bussjåføren skulle lede oss. En annen vesentlig ting var at vi ikke hadde lov til å medbringe mat på turen (og jeg lover deg, det ble lite mat). Vi har jo ikke lov til å røpe så mye av det som skjedde da, siden dette skal være en overraskelse for de som skal gå 2.året til neste år:) Men jeg kan jo si så mye at jeg ikke ville vært den her turen foruten. Jeg syntes helga var tøffere enn forventet, men det syntes jeg bare er positivt. Litt av hensikten med turen var jo at vi skulle kjenne på hvordan vi reagerer når vi er i stressige situasjoner osv, og at det da er viktig å jobbe i team. Mitt team bestod at 4 gutter og 2 jenter. Vi fungerte så bra sammen:-)


Du kan tenke deg selv, det er ikke alltid ting går som planlagt når man er ute på misjonstur, og hvordan reagerer man da??? Derfor var denne turen av en så avgjørende betydning for meg. Dette er også godt å ha i bakhodet, med tanke på at jeg klarte å kaste opp hele 6 ganger midt i mørkeste natta på TOM mage:-O Ikke mye behagelig... Vi kom tilbake til Uppsala igjen lørdag 25/10 kl. 16.30. Da var det pizza-party på kvelden:-D Neste års 2.år: BE PREPARED!!!

Tralalalalala:-D

Heisan!Linda er tilbake fra overlevelseshelga, og jeg lever!!!Jeg har akkurat värt på bönnemöte på Livets Ord nå (internett fungerer ikke hjemme akkurat nå), så skriver litt her. Det har värt en fantastisk helg. Jeg skriver mer når internettet fungerer igjen!!!I'm ALIIIIIIIIIVEEEEEEEE;)

Overlevelseshelg!!!

Jaja, nå var tiden inne for 2.årets STORE hendelse, nemlig overlevelseshelgen...Hehe, hørs jo nesten helt forskrekkelig ut. Det går ut på at vi i 2.året på bibelskolen skal overnatte 2 netter i telt i skogen, der vi ikke får så mye mat, vi får bare ha med oss varme klær, sovepose, underlag pluss litt toalettsaker (ikke DOPAPIR)....Kjære tid:-O Men iallefall, litt av hensikten er å se hvordan vi reagerer når vi er i spente og stressede situasjoner. Vi har blitt inndelt i ulike grupper, der min gruppe består av 4 gutter og 2 jenter (dvs. meg og en annen jente). Nå får endelig vi jenter smake litt på hvordan det kan kjennes å være i militæret (lumpen som jeg tror de sier på svensk). I begynnelsen trodde jeg at ordet "slumpen" var det samme som lumpen som betyr militæret på norsk...Jaja, det ble litt innvikla det her:-O Hmmm, men dette blir 2 spennende dager, som jeg tror jeg sent vil glemme...Hehe:) Jeg gleder meg faktisk kjempe masse:) Jeg har pakket sekken og er klar til å gå laaaaaaaangt. Hehe, vi nordmenn er vant med å gå på tur vettu. "Ut på tur, aldri sur" (og med norske flagget i sekken). Ehhh, tror ikke akkurat at det blir sånn da men...Går jo an å drømme seg litt bort;) SPENNENDE blir det!!!

It's well with my soul!

En av mine yndlings - cd'er er "Everlasting God" av Brenton Brown. En av sangene som betyr så mye for meg er sang nr. 12 som heter: "Well with my soul":

Sometimes it's hard, sometimes I cry.

Sometimes my heart wants to know why?

But your yoke is easy and your burden is light.

And though my heart is aching there tears in my eyes.

Whatever my lot, you have taught me to know.

It is well, it is well with my soul.

It's not always east, it's not always right.

Sometimes I do things that are wrong in your sight.

But I have decided, I'm going to follow Jesus.

And there's no turning back, there's no turning back.

You have reached down to me, you have rescued me

and have shed your blood for my soul.

And I live now knowing that the sky and not the grave will be my goal.

And just as in life , also in death this truth will comfort and console.

That soon I will see your face and and hear your voice and know that is well...

But please hold my hand, Lord, and hold on tight.

Cause the road here is narrow.

Yes, the road here is narrow.

Selv om vi er kristne og har Gud som vår Far, så betyr ikke det at vi ikke opplever kamper og vanskeligheter i livet. Jeg går som sagt 2.året på Livets Ords Bibelskole, og akkurat nå holder jeg på å lese en utrolig bra bok skrevet av Sten Nilsson: "Andevård bästa själavård". Noen bra sitat fra boka:

• 
  
  "Om vi å ena sidan får ett tilfälle att tilgodogöra oss andlig mat och å andra sidan samtidigt får en möjlighet till naturlig njutning av något slag, då säger vi: Jag vill ha den andliga maten. Jag vill ha Jesus!"


• 
  
  "Herren vill ha sådana lärjungar nu som består provet, inför prövningar, lidanden och förföljelse"


• 
  
  "Kom i håg att du har outtömliga livets resurser inom dig. Han bor i dig med sina obegränsade förmågor, ställda till ditt förfogande på grund av blodsförbundet"


• 
  
  "Vi lär oss, att även om vi är helt överlåtna åt Herren, så betyder detta inte att vi går fria från prövningar"


• 
  
  "Jag har levt tillräckligt länge f'ör att inse att det var ett misstag att tro så. Ingen endakristen, hur överlåten han än är, är befriad från den besvärande kjänslan av otillräcklighet. Men Herren ger dig makt att klara svårigheterna och bevarar dig från att bli "borta med vinden". Han kommer till dig med de resurser som hör det andliga livet till. Han gör dig till en övervinnare"


• 
  
  "Det var nödvändigt att lärjungarna steg i båten, och det är nödvändigt för oss att få liknande erfarenheter, för det är bara genom sådana erfarenheter som vi upptäcker vilken mäktig Frälsare vi har och hur underbart det liv är, som vi blivit delaktiga av"

HUSK at Gud er alltid med deg i alt det du går gjennom. Gud er trofast og forlater oss aldri. Han er full av godhet og miskunnhet:) Det er viktig å være klar over at alt vi går igjennom gjør oss sterke. Det kan sammenlignes med å trene. Det er tungt å bygge muskler. Det krever mye svett, tid og energi. Man ser heller ikke resultatet med en gang. Ofte er det også sånn at andre ser utviklingen før du selv gjør det. Det vil si at trening koster noe av deg. på samme måte er det med våres åndelige liv. For at vi skal vokse i Gud (gå fra småbarn til fullmodne i Kristus, som Paulus skriver om), så må vi våge å ta nye skritt, gå ut i nye utfordringer osv. Når du tar skrittet ut av den komfortable soone, så går Gud med deg. Gud forandrer seg aldri! Han har lovet å ALLTID være med sine barn:) Du er så dyrebar i Guds øyne. Han fryder seg når han ser på deg:-D Du er hans øyenstein!

Det er bare så herlig å bare stille ned sjelen sin, og bruke tid med Gud. Bibelskolen har virkelig hjulpet meg med dette. Det er mye som skjer under bibelskoleåret, og tro det eller ei, det er noen ganger lett å "glemme" Gud. Det vil si at det er så mye annet som vil ha oppmerksomhet. Man skaffer seg jo nye venner, må jobbe, pluss at det er masse annet som skjer. Jeg sier ikke at det er noe galt i det, men at det er lett å miste fokuset på hvorfor man går på Bibelskole:"For å få en dypere relasjon med Gud. Det er første prioritering. Jeg har virkelig fått erfare at det er så UTROLIG herlig å sette av en helg bare til å søke Gud. Gud elsker å ha et nært fellesskap med oss, og han ønsker å fylle oss med sin glede. Det er så mange sider av Gud å utforske...Hehe, kjære tid, hvor skal man begynne???

Hehe, i dette innlegget ble det mange tanker, men jeg måtte bare få ut det jeg hadde på hjertet. Jeg elsker deg Jesus, du er mitt alt. Takk for at jeg er som leire i din hånd, og at du former meg sånn som du vil.

Hva er det med Uppsala og vind??? :-O

Akkurat nå sitter jeg på jobben (skal gi rapport til neste sykepleier om 2o min). Det er litt lungt på avdelingen akkurat nå, så jeg sitter og funderer på hvorfor det ALLTID er motvind her i Uppsala??? I dag da jeg syklet til jobben, var det skikkelig motvind, det gikk så tregt framover...Men som sagt, uansett retning man sykler i, så er vinden imot jo:-O Helt utrolig! Kanskje det er en sånn typisk Uppsala-greie..Hehe;) Men man får trening da, det er positivt:) Jaja, 21.45 skal jeg sykle tilbake til Årsta igjen da, motvind here I cooooome:-D

Herlig å besøke familien:)

Her står jeg og holder mitt lille søte tantebarn Tuva Sofie (samme dag som jeg skulle dra tilbake til Uppsala)





Tuva sammen med pappa'n sin:) Se de er like a!!!




Linda og Tuva skal til byen en tur. Se som ho smiler da, lille solstråla:-)

Onkel Marius og Tuva i byen

Jeg var da altså så heldig som hadde muligheten å reise til Fr.stad og besøke familien i helga:) Cathrine og jeg kjørte hjemover sammen på fredag, så vi kom hjem kl. 20.00 samme kveld. Da satt Tuva Sofie og ventet på meg:) Åsså gjett hva, ho kjente meg igjen:-D Tante Linda ble SÅÅÅÅ GLAD vettu:) Åhhhh, så stor ho har blitt. Vi kom hjem fredag 10.oktober, og da var ho akkurat 7 mnd. Tiden flyr assa:-O Jeg hadde kjøpt med gave til ho: sutteklut og andetøfler, så søtt!!! Ho var i full vigør den lille jenta, skikkelig energi (arv fra tante kanske...hehe:) Jeg var åsså så heldig at jeg fikk ha henne over natta'n. Ho sov så søtt inne på rommet mitt (hehe og vekte meg kl. 06.00 på morran). Da skulle ho ha mat!Og det vakke snakk om å sove etter det, neida, da skulle ho leke, og tante Linda var VELDIG trøtt!!!Men hva gjør man vel ikke for en så søt bebis;)

På formiddagen dro vi en tur til byen og kjøpte noe greier.Hehe, må innrømme at det var ganske gøy å gå rundt i kjøpesenteret å få oppmerksomhet fra andre mennesker. Folk bare: "Åhhhh, for en søt liten jente". "Er du med mamma på tur du æ". Jeg bare: Ehhhhhhh, heheh;) Artig å leke litt da...

Ellers brukte jeg lørdagen på å være sammen med mine herlige foreldre, som jeg er SÅ GLAD I:) De er så utrolig gode, savner dere allerede (men vi ses til jul da, og på tlf). Det var litt vemodig å forlate alle sammen på søndag, men bibelskolen, jobb og masse annet kaller!!!Takk Gud for at du åpnet denne muligheten til å hilse på familien!

Miss you all!!!

Her står jeg sammen med foreldrene til Tuva Sofie (Inger og min storebror Michael)

Pappa står og holder lille vakre Tuva (hehe, se så fotogen ho er a)

Mamma koser seg med miraklet (kjolen ho har på seg kjøpte vi i Israel. (Det er en mini - brudekjole)

Næmmen, her ser vi trøttingene. Onkel Marius med lille Tuva:-D

Åsså har vi stolte tante Linda som holder Tuva Sofie:)

Ojojoj, som jeg savner alle sammen hjemme. Jeg har vært i Uppsala i litt over 1 mnd, og tenker bare mer og mer på familien min. Tror en stor grunn til det er fordi jeg har et vakkert Gudegitt tantebarn hjemme i Fredrikstad:-D Åhhhh, ho er så vakker!!!Jeg trodde liksom at jeg skulle klare å være borte fra Tuva i 4 mnd, men nå har det som sagt gått litt over 1 mnd, og jeg savner henne:) Og hele familien!!!

På lørdag kveld, ringte jeg hjem til mamma og pappa, og mamma fortalte at Tuva blir bare søtere og søtere. Da jeg skulle legge meg, gråt jeg, fordi jeg savna henne så mye. Siden jeg er med på endel aktiviteter her i Uppsala, så så jeg liksom ikke noen mulighet til å reise hjem før jul. Jeg bad derfor til Gud om en løsning, og løsningen kom:) Jeg kjente at jeg skulle se i min kalenderbok for neste uke, og det viste seg det at Linda IKKE jobbet den helgen. Det betyr at Linda skal besøke familien sin nå til fredag, og være der til søndag. I'm sooooo HAPPYYYYYYYY:-D

Bildene jeg har publisert på bloggen er fra da Tuva Sofie var rundt 4 - 5 mnd. Nå er ho vel litt over 7 mnd. Kjæææææære tiiiiiiid............See you soon little sweetie:-)