Maranata-møte:)

Nå har jeg nesten akkurat kommet hjem fra et orntli' herli' maranata-møte på Filadelfia i Fredrikstad:) Min venninne Malena (som jeg går sykepleier'n) sammen med, og jeg bestemte oss i hu og hast for å dra på møte;-)

Det var Wiggo Abrahamsen som varkveldens taler. Jeg vet ikke så mye om han fra før. Vet at han har sunget og spilt inn noen CD'er. Original type er han iallefall. Han åpnet med å synge noen herlige gamle vekkelsessanger.

Prekenen hans tok utgangspunkt i Habakukk 3,v. 17-19: Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke blir frukt på vintreet, selv om frukten svikter på oliventreet, og markene ikke gir noe føde, selv om småfeet er utryddet fra kveen, og det ikke er noe storfe på båsene, så vil jeg likevel fryde meg i Herren. jeg vil glede meg i min frelses Gud. Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som dådyrene, og Han lar meg fare fram på mine høyder. Til sanglederen, med mine strengeinstrumenter.

Budskapet hans var blant annet at selv om ting rundt oss svikter, og alt virker bare helt "bånn i bøtta", så er det viktig at vi holder fast ved Gud, og fryder oss i Ham:)

Han snakket også om at Gud ønsker at vi skal komme til han som tomme kar. Da har han muligheten til å fylle oss opp. No limits!!!

Det var bare en så utroli' frihet i det møtet. Folka var åpne og alt var bare supert:=)

Før Wiggo begynte prekenen, så var det et par ungdommer som hadde vitnesbyrd. Han ene gutten ble SÅ berørt av Gud der han stod. Amen sier jeg bare!

Glory, glory:))))))))))))))))))))))))